Lademetode for konstant spenning

Under ladeprosessen forblir ladespenningen alltid uendret, som kalles konstantspenningslademetode, eller konstantspenningslademetode for korte. Siden strømforsyningsspenningen forblir konstant fra begynnelsen til det sene stadiet av konstant spenningslading, er ladestrømmen ganske stor ved begynnelsen av ladingen, noe som i stor grad overstiger den normale ladestrømverdien. Men med fremdriften av ladingen, øker batteripolspenningen gradvis og ladestrømmen reduseres gradvis. Når batteripolspenningen er lik ladespenningen, reduseres ladestrømmen til minimum eller til og med null. Det kan sees at fordelen med konstantspenningslademetoden er at den kan unngå overdreven ladestrøm på et senere stadium av ladingen, noe som resulterer i at aktive stoffer faller av på elektrodeplaten og tap av elektrisk energi. Men ulempen er at ved begynnelsen av ladingen er ladestrømmen for stor, og volumet av elektrodeaktivt materiale endres og krymper for raskt, noe som påvirker den mekaniske styrken til aktivt materiale og får det til å falle av. På det senere stadiet av ladingen er ladestrømmen for liten, slik at de aktive stoffene dypt i platen ikke kan få ladereaksjonen, noe som resulterer i langvarig utilstrekkelig lading, noe som påvirker batteriets levetid. Derfor er denne lademetoden generelt bare anvendelig til spesielle anledninger uten strømfordelingsutstyr eller med relativt enkelt ladeutstyr, som lading av batterier i biler, og lading av små tørrbatterier fra nr. 1 til nr. 5 vedtar den isobariske lademetoden. Når batteriet lades med en isobarisk lademetode, er den nødvendige strømforsyningsspenningen omtrent 2,4 ~ 2,8V for hvert enkelt batteri med syrebatteri og omtrent 1,6 ~ 2,{10}}V for hvert enkelt batteri med alkalisk batteri.